Kaihuset på Judaberg (Pakkhuset)

Bilder fra Kaihuset 1870 talet

Kai og pakkhus hørte på en måte sammen da huset fungerte både som venterom og varehus. I de fleste bygder var dette den sosiale samlingsplass hvor det meste ble sett og fortalt. Kaien heite Finnøy frem til 1885 da Reilstad fikkk båtstopp, og nå ble navnet Judaberg. 

Judaberg

1900 tallet

I 1900 ble det vedtatt av det offentlige at kaien skulle forlenges til 20 m. (Hittil var kaien en liten ustikkerkai med enorm seilskutemast som støttestag.) Kaien var ferdig utført i 1902. Kaien var nå offentlig. I 1912 kom handelslaget som den dominerende butikken på Judaberg og båtekspidisjonen ble nå utført av dei. Kaien hadde en bredde på 5m og dette var altfor lite for de store og tunge dampskipa. Kommunestyet med ordfører vedtok da i 1926 at det skulle kreves inn 10 øre på hver bilett til å finansiere kai utvidelsen. Dette fikk fylkesgodkjennelse og pengene ble satt på fond i 1928. I ca 1930 ble det støpt fast dekke i betong hvor kommunen stod for kostnaden med et lite tilskudd fra handelslaget og noen private personer. Rogaland fylke veivesen gav så tilskudd til vedlieholdet og satte regler for bruk av kaien, kaien skulle kunne brukes fritt av alle etter de regler som vart laga i 1918. Pakkhuset ble brukt av ekspeditøren som var handelslaget og endret form flere ganger. Det ble forlenget mot vest og vindehus med gavl ble satt på sørsiden. På baksiden mot Kaihuset ble svalgangen bygget innn. Ekspiditøren fikk årlig et tilskudd fra Stavangerske for ekspidisjon som var kr.80 i året som steg til kr.100 i 1890. Dette med en betingelse at ekspiditøren skulle stille på kaien med en tent lykt når det var mørkt om kvelden. Bjarne Meling var ekspiditøren den gang. 

Kaihuset fungerte den gang som ''jernvaren''/Byggmix gjør i dag, her fikk de kjøpt maling, dynamitt, gift, tresko og mye en trengte til gards drift. Nede fikk de kjøpt bensin og oljer, oppe var det pumpe for parafin. Solarpumpen var plassert i eget avlukke i det sør østre hjørnet og saltbingen i det nord østre hjørnet. 
Oppe i andre etasje mot vest ble det spikret tomat, agurk og spisskålkasser. Dette arbeidet sørget brødrene Alfred og Gunnar Nåden for og haugen av kassar låg som et berg fra 2.etg og opp etter kaien i sesong. Senere ble denne produksjonen flyttet til kassefabrikken på Lauvsnes hvor Gunnar ble med. Kaien og pakkhuset var samlingsplassen for både voksne og oss barn, det var ikke sjelden kraftfor sekkene ble brukt til å gjemme seg bak og de vaksne viste krefter ved å lette flest sekker på en gang. Kroken til vinduget ble brukt til å heise oss opp og ned med, når ikke de vaksne såg oss. Heilt til det en dag gjekk helt galt og en bygutt mistet taket i kroken og dattt ned med bakhodet først i kaien og slo seg i hel. Etter dette vart kroken satt fast og vindauget låse igjen. 
Kaihuset ble etter hvert mindre og mindre i bruk og da riksveiferja kom i 1971 var huset i så dårlig forfatning at det ble vurdert om det burde rives og heller sette opp et standard venterom i stedet. Det ble likevel bestemt å fikse opp huset og veivesnet stod for denne kostnaden og en avtale med kommunen. Sere har det vært pølsebu og kiosk i huset. Etter dette er huset blitt som det er i dag.

Kontakt oss

Vi hjelper deg gjerne!